De første nordmenn (Norwegian Edition)

Da naturkreftene for ca.11 000 år siden satte punktum for den siste istiden var Norge et folketomt land og bare kysten var isfri. Det gikk noen tusen år før all isen var forsvunnet og innlandet ble beboelig. De tidlige innvandrerne som er de første nordmenn og våre forfedre, kan ha snakket et språk som ingen i dag ville ha forstått. Flere av gruppene som slo seg ned i Norge, kan hatt problemer med å kommunisere med hverandre,.og i likhet med dagens innvandrere kan forfedrene fra en forhistorisk periode, i dag kjent som eldre steinalder, ha hatt en forskjellig kultturell bakgrunn.
Ingen vet hvor de kom fra, men mye tyder på at mange av dem som slo seg ned langs norskekysten kom fra den sørlige del av Nordsjøen, som var tørt land da is-smeltingen startet.
Vi blir med to famiilier på en padletur nordover langs langs norskekysten for ca.8000 år siden. De har forlatt landsbyen i Nordsjøen og er fulle av undring over den norske naturen som de synes byr på¨alt det er mulig å ønske seg. De har aldri sett fjell, øyer og dype fjorder, og møtet med midnattsolen ble ett høydepunkt.
Hvert år når dagene ble lange og lyse forlot de boplassen på nordvestlandet og tilbrakte sommeren på ytterkysten i Nord-Norge.
Da høst stormene var i anmarsj og dagene ble kortere og kortere var det på tide å dra sørover igjen. Høstjakten i Trollheimen var et annet høydepunkt, og jegerne i de to familiene bygde en fangsthytte som de sikkert fikk glede av. Det var ellers nok å ta seg også for dem som likte bedre å fiske eller å lage redskaper og gjenstander av bein, tre og stein.
De to familiene dro aldri tilbake til landsbyen i Nordsjøen. De etterlot seg tallrike etterkommere som holdt i hevd de tallrike historiene som forfedrene etterlot seg.
De to familiene og mange av deres etterkommere levde flere tusen år før skriftspråket ble oppfunnet og de fortjener også å bli husket for helleristningene og maleriene som kan ha vært deres måte å kommunisere på. Ingen vet hvor de kom fra, men mye tyder på at mange av dem som slo seg ned langs norskekysten kom fra den sørlige del av Nordsjøen, som var tørt land da is-smeltingen startet.
Vi blir med to famiilier på en padletur nordover langs langs norskekysten for ca.8000 år siden. De har forlatt landsbyen i den tørrlagte del av Nordsjøen og er fulle av undring over naturen som de synes byr på alt det er mulig å ønske seg. De hadde aldri sett fjell, øyer og dype fjorder, og møtet med midnattsolen ble ett høydepunkt. Da dagene ble lange og lyse forlot de boplassen på nordvestlandet og tilbrakte sommeren på ytterkysten i Nord-Norge.
Da høst stormene var i anmarsj og dagene ble kortere og kortere var det på tide å dra sørover igjen. Høstjakten i Trollheimen var et annet høydepunkt og jegerne i de to familiene hadde bygd fangsthytte som de sikkert hadde glede av. Det var ellers nok å ta seg også for dem som likte bedre å fiske eller å lage redskaper og gjenstander av bein, tre og stein.
De to familiene dro aldri tilbake til landsbyen i Nordsjøen. De etterlot seg tallrike etterkommere som holdt i hevd de tallrike historiene som forfedrene etterlot seg.
De to familiene og mange av deres etterkommere levde flere tusen år før skriftspråket ble oppfunnet, men de fortjener å bli husket for helleristningene og maleriene som må ha vært deres måte å kommunisere på.